Nordlyskabinettet

Om Nordlyskabinettet

I besøkssenteret forteller vi historien vår og viser hvordan Kristian Birkelands oppdagelse og teori satte kursen for videre forskning. Dette utløste flere tiår med forskning gjennom raketter skutt fra Andøya, men også andre former for bakkebasert observasjon og datainnsamling om nordlyset. Nordlyskabinettet setter fokus på slik forskning og observasjoner gjort gjennom instrumenter.

Mennesker har alltid sett på nordlyset, men dette kabinettet viser deg hvordan også vitenskapelige innretninger kan være et øye mot nordlyset. Kabinettet er først og fremst inspirert av en boksamling fra professor emeritus Alv Egeland og nordlyshistorien han har formidlet opp gjennom årene. Derfor er det passende at det også bærer hans navn: «Alv Egelands nordlyskabinett».

Tre søyler med nordlyshistorie

I kabinettet står det tre søyler som hver lar deg utforske ulike kombinasjoner av litterære verk og vitenskapelige instrumenter. Instrumentene forklares gjennom film og titteskap på hver enkelt søyle.

Søyle 1: Vikingene viste veien

Ordet «Nordrljos», nordlys, brukes for første gang i boka Kongespeilet fra rundt 1250. I boka er det faren, kongen, som gir sønnen gode råd. Forfatteren, som vi ikke lenger kjenner navnet til, har hørt om nordlyset fra landsmenn som dro til Grønland. I den norrøne mytologi fortelles det om himmelbrua Bivrost som danner en vei mellom jorda og gudeheimen, mellom de levende og de døde. Brua ble bygget av æsene og skal briste før Ragnarok. Bivrost har tradisjonelt vært sett på som en fortelling om regnbuen, men ordet Bifrost betyr «bivrende båge», eller skjelvende bue. Det er ikke mye skjelvende over regnbuen, og stadig flere stemmer fra nord hevder at Bivrost må være nordlysbuen. I folketroen har nordlyset alltid vært knyttet til døden, og folk trodde de kunne ha kontakt med de døde gjennom nordlysbuen. Det kan være en levning av denne troen når vi fortsatt kan se barn vifte med hvite kleder for å utfordre nordlyset.

Søyle 2: Kristian Birkeland

Den norske fysikeren Kristian Birkeland var den første som viste hvordan nordlyset oppstår, men han var ikke den første som lagde en terrella. Briten William Gilbert var kongelig fysiker for dronning Elisabeth I og trolig oppfinneren av terrellaen. Han brukte mye tid og krefter på studiet av jordmagnetisme. Hans hovedverk «De Magnete, Magneticisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure» (Om magneten og magnetiske legemer, og om den store magneten jorda), ble publisert i 1600.

I besøkssenteret vårt kan du faktisk prøve en terrella

Tyskeren Karl Reichenbach (1788–1869) var en allsidig vitenskapsmann som også eksperimenterte med en terrella. Hans terrella var en hul jernkule med en innvendig elektromagnet. Han plasserte terrellaen i et mørkt rom, og så etter lys når han påvirket magneten med elektrisitet.

Birkeland simulerte nordlys i sin terrella, der den kuleformede magneten som forestilte jorden var innelukket i et vakuumkammer, en glasskasse som kunne tømmes for luft.
Et katodestrålerør utenfor kassen spilte rollen som modellens «sol». Birkeland observerte at katodestrålene (som senere ble identifisert som elektroner) skapte lysende ringer omkring polene på kula/globen. Birkeland trodde at strålingen som forårsaket nordlys kom fra solen, siden det var observert mye nordlys i forbindelse med solflekkaktivitet. Birkeland simulerte nordlys i sin «terrella», der en kuleformet magnet i et vakuumkammer, en glasskasse som kunne tømmes for luft, og et katodestrålerør utenfor kassen spilte rollen som modellens «sol».

En magnetisk kule i et vakuum. Det er jo veldig likt planeten vi bor på. Terra betyr jord og terrella betyr liten jord.

Søyle 3: Fotoskatten etter Carl Størmer

Carl Størmer etterlot seg flere tusen nordlysbilder. Med sitt spionkamera tok han også bilder av folk i samtida: Vakre damer og kjendiser på gata i Oslo, Henrik Ibsen, Kristian Birkeland og Ivar Aasen ble alle fanget opp i smug av knappehullskameraet til Størmer.

Fotografiets tidslinje:

• Bildet «Utsikt fra vinduet i Le Gras» antas å være verdens eldste fotografi, tatt av den franske oppfinneren Nicéphore Niépce i 1826. Han presenterte sin oppfinnelse, som han kalte «heliografi» eller «soltegning», i London året etter, men holdt fremgangsmåten hemmelig.
• 1839 regnes som fotografiets fødeår. Da kunngjør både Louis-Jacques-Mandé Daguerre og William Henry Fox Talbot sine metoder for å fiksere et fotografisk bilde.
• I oktober 1939 tar amerikaneren Robert Cornelius verdens første «selfie» utenfor farens lampebutikk i Chestnut Street, Philadelphia.
• Det første fotografiet av månen ble tatt av John W. Draper 26. mars 1840. Fotografiet er tatt fra Draper sitt observatorium på taket ved New York University.
• De første fotografiene i Norge ble tatt i 1841.
• Det første fotografiet av solen vår ble tatt av de franske fysikere Louis Fizeau og Leon Foucault 2. april 1845. Observerer du fotografiet nøye, kan du oppdage flere solflekker.
• Rundt 1855 blir det første portrettet tatt av en nordlending. Eller mer presist av tre nordlendinger, nemlig søstrene Martha Sophie, Malene og Dorthea Ediasdatter fra Vadsø. Det er dyrt å ta bilder på denne tiden, men faren er kjøpmann i byen.
• Det første luftfoto ble ikke tatt fra fly eller med drone, men fra en varmluftsballong i 1860, og viser byen Boston fra to tusen fot. Fotografen, James Wallace Black, kalte bildet «Boston, as the Eagle and the Wild Goose See It».
• 5. januar 1892 tar den tyske forsker Martin Brendel det første bildet vi kjenner av nordlys over Alta.
• Professor Carl Størmer tar tusenvis av bilder av nordlyset over Alta i i 1910 og 1913 som var med på å fastslå at nordlysets middelhøyde var 110 km. Han tok bilder av nordlyset samtidig fra to ulike stasjoner, Alta kirke i Bossekop og Øvre Alta skole.
• Det første fotografiet fra verdensrommet ble tatt av raketten V-2 #13, som ble skutt opp 24. oktober 1946. Bildet viser jorden i svart-hvitt. Kameraet som tok bildet, var et 35 mm filmkamera som tok et bilde hvert halvannet sekund da raketten klatret rett opp i atmosfæren.
• Første bilde av rakettoppskyting hos NASA. Tatt ved oppskyting fra Cape Canaveral i juli 1950. Det er «liftoff» for totrinnsraketten «Bumper 2».
• Det første fotografiet av jorda tatt fra månen. Jorden ble fotografert fra månen i all sin prakt den 23. august 1966.
• Det første bildet av Mars ble tatt av Viking 1 kort tid etter at den landet på den røde planeten. Fotografiet ble tatt 20. juli 1976 da NASA fullførte oppdraget med å få høyoppløselige bilder av planetens overflate.